Man får se etter det gode...

Ja, nettopp! Ikke kan man jo bare klage og syte!

Nå, tidligere i dag, da vi kom gående fra familiemiddag et stykke borte i Cohab José Bonifácio som området her heter, kom jeg til å tenke på hva jeg følte da jeg først kom hit til gigantbyen, til et bedre leilighetshotell i bydelen Ibirapuera, ikke så langt fra Avenida Paulista, som burde være kjent for de som noenganger har besøkt São Paulo. Vel oppe i ellevte etasje skuet jeg utover havet av skyskrapere som strakk seg mot horisonten og tenkte at jaha; man får bare forsøke å la være å tenke på det. Liksom konsentrere seg om det som ligger foran en og ikke drømme om horisonter man ikke kan se for bare høye tårn av betong. Alt går over, ikke sant?

Men husk; dette er ikke en rapport fra Brasil, men fra megalopolisen São Paulo. Utenfor dette ligger et enormt land som vil forbli et Terra Incognita for denne gang...