Livet i Brasil

Brasil. De fleste tenker samba, vakre kvinner i lekre sjatteringer av hudfarge, hvite strender, eksotisk jungel og fest, fest, fest.

Det er ikke det Brasil jeg har lært å kjenne etter drøye tre måneder i landet. Det er mulig det glitrende, festglade landet med de bredt smilende menneskene finnes et eller annet sted, men det stedet heter ikke São Paulo, verdens tredje største by, hvor nærmere 20 millioner mennesker har stokket seg sammen i et enormt, buldrende og støyende metropolområde, bestående av selve byen São Paulo, hovedstaden i delstaten med samme navn, samt en rekke 'småbyer', som ville vært store i nordisk målestokk. Ta bare Santo André som ligger en times vei fra en av sentrumsgatene - Avenida Paulista - og som er større enn Oslo med sine over 600 000 innbyggere.

I skrivende stund sitter jeg i en liten leilighet i bydelen Itaquera i den østre delen av São Paulo. Gjennom de tynne veggene og de tynne vinduene som består av lette aluminumsrammer og enkle glassrutr som man skyver fra side til side, hører jeg naboene spille den brasilianske motsvarigheten til norsktoppmusikk - pagode - og unger som roper og heier nede på gården og i trappeoppgangene, så det gir gjenlyd i hele blokka. Av og til skjærer en ilsken kvinnestemme eller en buldrende mannsrøst i gjennom og med den alltid nærværende bakgrunnstøyen fra gata, smelter alt sammen til en kakofoni av helvetiske proporsjoner til tider. Akkurat nå spiller en nabo en solo på en elektrisk sag...

Brasilianerne er som kjent fotballgale og har Corinthians spilt en kamp, smeller det i vei og høye, gjennomtrengende skrik og rop høres fra barene rundt om. Alt trenger igjennom de spartanske murveggene.

Nå, alt dette høres jo eksotisk ut, men jeg vet ikke om det er bare meg som er spesiell, men jeg har aldri oppfattet fattigdom som spesielt eksotisk.

Vi kom hjem fra en tur til mere sentrale deler av gigantbyen, deler der livet virker nesten normalt for en gjennomsnittseuropéer og jeg kan ikke la bli å tenke på de enorme kontrastene mellom de som har og de som ikke har i denne byen. Det er også forståelig at en norsk turist kunne beskrive São Paulo som en glitrende by (!), da vedkommende antagelig stort sett har befunnet seg i de samme sentrale strøkene; Avenida Paulista, Republica, Brooklin (joda, her finnes et Brooklin, men med i istedet for y...). Det er ikke så glitrende i Itaquera enda det ikke er den fattigste bydelen. Og så har vi jo favelaene; rønnebyene, de virkelige slumstrøkene.

Og den varme vinteren går mot sin slutt. 31 grader i dag.